Lokalisert sånn omtrent midtveis mellom Shetland og Orkenøyene og kjent fra NRK TV gjennom et utmerket program av Dag Lindebjerg. Øya er en klippe ute i havet og kjennes ved sin karakteristiske topp.
Totalt bor der rundt 60 personer på øya, et langt større antall sauer og ”tusener” av hekkende havhest.
Jeg førtøyde i North haven, bare navnet tilsier en nordisk tilknytning, havn heller en harbour. Bortsett fra husene som her er bygd i stein og betong, så kunne gjerne dette ha vært en vestlandsøy. Her er skole, butikk og en kirke (her kalt Kirk) og et bedehus (her chapel). Når lokalbåtskipperen på ” M/S Good Shepard IV” tiltalte meg på kav hardamål, fikk jeg assosiasjoner til småsamfunn i Sunnhordland. Den store kontrasten er fraværet av småbåter. Jeg hadde ventet et antall småbåter som tilsvarte antall biler, mens der et par biler utenfor hvert hus, så så jeg kun et par småbåter på tilhengere og ingen på¨havet? Kanskje det skyldes relativt dårlige havneforhold, men likevel, småbåter kan trekkes på land?
Jeg ble tatt imot med et skikkelig vestlandsvær, det var et bergensk horisontalt regn. Jeg måtte likevel ut fordi fyrstikkene jeg hadde i båten var blitt våte og nye fyrstikker var nødvendig for å morgenkaffe! Søkkblaut på tross av goretex jakke og regnbukse. Det klarnet opp utpå ettermiddagen, men vinden tiltok. Det blåste nok en god kuling og selv om havna var godt beskyttet mot bølger fra øst var draget nok til at Romar ikke akkurat lå stille i fortøyningene.
Jeg måtte ikke så mange lokale. Ja hun på den lokale butikken. Det hang et skilt om at tobakk ikke ble solgt til personer under 18 og jeg spurte om det var slik at selv personer mellom 18 og 20 ville fått problem med å kjøpe tobakk i hvert fall uten at moren ble konsultert. Hun svarte ikke direkte, men min følelse var at her tok kvinnene ansvar og sørget for at ungdommen ikke rotet seg bort i skadelige eller ukristelige foretak. Omtrent som i bygder op den norske vestkysten.
Tilsynelatende er Fair Isle et godt sted å bo.
