Lenge før menneskene kom til Nordland og i den tid trollene herjet om nettene var der to konger i landsdelen. Det var Vågakallen som satt oppe i Lofoten og som eide all torsken i havet og det var Suliskongen som satt på berg av edle metaller. Der satt de i sitt velde og glodde olmt på hverandre.
Vågakallen hadde en uregjerlig og vill sønn. Han, Hestmannen, satt på sin hest og for rundt på nettene og spilte pek og gjorde ugagn. Suliskongen på sin side hadde syv ugifte døtre. Han så ingen verdige beilere til døtrene så han hadde engasjert Lekamøya til å passe på dem.
Sommeren var generelt sett en vanskelig tid for trollene. Nettene var korte og sollys tålte de ikke. Den minste solstråle ville øyeblikkelig ta livet av dem og forvandle dem til stein. Ei slik varm og god sommernatt hadde Lekamøya tatt med seg de syv døtrene til Suliskongen ut på nordsiden av Landegode for å bade og nyte sommervarmen. De lekte og boltret seg i det behagelige vannet.
Oppe i Lofoten fikk Hestmannen øye på Lekkamøya. Han var ikke av det slaget som lot en slik mulighet gå fra seg. Han satte i galopp ut over Vestfjorden.
Dette oppdaget Lekamøya og hun samlet jentene og løp sørover. Jentene var nysgjerrige og sør på Helgeland stilte de seg på rekke for å se på hvordan dette skulle ende mens Lekamøya fortsatte sørover det beste hun kunne.
Nede i Rødøy ser Hestmannen at han ikke vil nå Lekamøya. I raseri triver han buen og sender ei pil etter Lekamøya. Dette ser Dønnamannen og han kaster hatten sin opp i lufta slik at pila endrer retning. I det samme stiger de første solstrålene over horisonten og aktørene ble til stein. Oppe i på Austvågøy i Lofoten rager fjellet Vågakallen og opp mot Svenskegrensen i Salten rager Suliskongen. Hestmannen står trygt på Store Selsøy i Rødøy, de står på rekke og rad nede på Alstadhaug og rett over fjorden står Dønnamannen. Hatten hans, Torghatten, med hullet etter Hestmannens pil, dalte den på Torget like ved Brønnøysund og pilen ligget ett eller annet sted blant de hundrevis av øyer ute i havet. Lengst sør på Helgeland på øya Leka står Lekamøya fortsatt med sjal over hodet.
